Gårdgrenser og gårdsnummer i Bærum

Tidligere ble eiendommer identifisert med matrikkelnummer, som igjen kunne være delt i flere løpenummer. Etter 1886 ble disse betegnelsene erstattet med gårds- og bruksnummer (gnr/bnr). Kilde: Arkivsenteret.
Se kartet nedenfor. Små justeringer ble foretatt ved matrikuleringer i 1888 og 1903. En del av Billingstad,
nr. 119 Reverud, ble overført fra Asker til Bærum i 1943. Eiendomsforholdene i skogen er forholdsvis kompliserte og er ikke vist på kartet nedenfor. Den stiplede linjen (korte og lange streker) på kartet viser skillet mellom Østre Bærum og Vestre Bærum.
Kartet står i Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840–1980. Universitetsforlaget

 

Gårdgrenser og gårdsnummer i Bærum

Istedenfor matrikkelnummer snakker en i dag om gårdsnummer. Når disse blir delt opp fikk man tidligere løpenummer, i dag bruksnummer. Antallet og nummereringen er omtrent den samme på 1980-tallet som den har vært siden den store matrikuleringen i 1838. Små justeringer ble foretatt ved matrikuleringer i 1888 og 1903. En del av Billingstad (nr. 119 Reverud) ble overført fra Asker til Bærum i 1943. Eiendomsforholdene i skogen er forholdsvis komplisserte og er ikke vist på kartet. Kilde: Kart fra Bærums oppmålingsvesen.
Den stiplede linjem (korte og lange streker) viser skillet mellom Østre Bærum og Vestre Bærum.
Kartet står i Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840 – 1980. Universitetsforlage